Dystre utsikter for Myanmar

Under tittelen «Hvor går Myanmar?» ga professor Stein Tønneson FSU en grundig forelesning med en svært pessimistisk undertone. Hans konklusjon var at Myanmar mest sannsynlig står overfor en langvarig krise med økonomisk nedgang og politiske og etniske konflikter som kan føre til en delvis oppløsning av staten.

Burmas og Myanmars historie etter annen verdenskrig har vært sterkt preget av borgerkriger og militærdiktatur. Splittelsen i landet understrekes ved at hele 135 etniske grupper er anerkjent i landets grunnlov. Mange av disse gruppene har tidvis ligget i krig med hverandre og med den militære sentralmakten.

2021 startet med militærkuppet 1. februar der de fleste medlemmene av den nyvalgte nasjonalforsamlingen ble arrestert. Aung San Suu Kyis parti vant en overveldende valgseier i 2020. Men det hadde oppstått en isfront mellom henne og den militære lederen Min Aung Hlaing, og det var et sjokk for de militære at deres parti gjorde et dårlig valg. Deres misnøye med valgresultatet var en viktig årsak til kuppet.

Tønneson nyanserte oppfatningen av fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi ved å understreke at hun har vært like autoritær som de militære. Før kuppet hadde hun full kontroll med statsapparatet.  Behandlingen av den muslimske minoriteten rohyingaene ble Aung  San Suu Kyis tapte ære, enten man velger å betegne dette som et folkemord eller en forbrytelse mot menneskeheten. 

Rull til toppen