Dagen etter at Russlands president, Vladimir Putin, hadde anerkjent utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk som selvstendige stater og beordret russiske «fredsbevarende styrker» om å rykke inn der, holdt seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll, forelesning for FSU om situasjonen i Ukraina.
Under tittelen «Ukraina – Europas tikkende bombe» skisserte Bukkvoll tre tradisjonelle konflikter som har preget det politiske klimaet i Ukraina, og som er viktige for å forstå det som skjer der i disse dramatiske dagene.
Elite mot folk
Den første er motsetningene mellom den politiske og økonomiske elite på den ene siden og befolkningen på den andre. Det ukrainske samfunnet er kanskje det mest kyniske og korrupte i Europa. Å gjøre suksess i Ukraina har i stor grad berodd på bekjentskaper og bestikkelser.
Bukkvoll trodde at det ukrainske samfunnet ville bli mindre korrupt dersom Ukraina får mulighet til å utvikle seg i mer vestlig retning. Meningsmålinger har vist at folket ønsker en slik utvikling. Over halvparten av de spurte ønsker at Ukraina skal bli medlem av både NATO og EU.
Ukrainere mot russere
En annen tradisjonell konflikt har vært mellom ukrainere og russere i Ukraina. Denne motsetningen er blitt mye mindre etter at Russland annekterte Krim og innledet støtten til opprørerne i Donbas-regionen i 2014. Det var disse begivenhetene som utløste den store forandringen i det ukrainske politiske landskap som ga seg utslag i den økende oppslutning om NATO og EU.
Millioner ukrainske borgere er i dag patrioter overfor Ukraina selv om de snakker russisk. Om lag halvparten av befolkningen i Ukraina er russisk-talende.
Ukraina mot Russland
Denne tredje motsetningen er blitt kraftig forsterket etter 2014. I Donbas-regionen har det vært både borgerkrig og krig mellom Ukraina og Russland siden opprøret startet. Det ble lagt et forhandlingsgrunnlag for denne konflikten i Minsk-avtalene i 2014 og 2015, men verken Ukraina eller Russland har fulgt opp avtalene. Etter president Putins anerkjennelse av Donetsk og Luhansk er avtalene døde.
Usikker fremtid
Under ett døgn etter president Putins dramatiske tale var det naturlig nok umulig selv for en Ukrainaekspert som Bukkvoll å spå hva som ville skje de nærmeste dagene og ukene.
NATO har avvist Russlands krav om at Ukraina aldri må bli medlem av alliansen, og at det ikke må stasjonenes flere NATO-styrker i øst-europeiske medlemsland. Men NATO har samtidig sagt seg villig til å forhandle med Russland om nedrustning og andre tillitsskapende tiltak. Hvis president Putin mener dette er tilstrekkelig til at han kan berge ansikt, kan det gå bra, mente Bukkvoll.
I motsatt fall kan Putin måtte bruke store deler av den russiske hæren hvis målet er å erobre Ukraina øst for elven Dnjepr. Og hvis Putin ønsker en grunnleggende forandring av Ukrainas politiske kurs, må han innta hovedstaden Kyiv og sette inn sine egne støttespillere i maktposisjoner der.
En så omfattende militær aksjon vil bli svært blodig og føre til enorme problemer for Russland fordi de må forholde seg til en befolkning som hater dem. Det er ikke uten grunn at tidligere russiske generaler har advart Putin mot et slikt scenario, konkluderte Bukkvoll.
