Med denne lett bibelske metaforen satte Kjersti Løken Stavrum tonen for sin forelesning om ytringsfrihetens vilkår på FSUs medlemsmøte 12. november. Stavrum var leder for Ytringsfrihetskommisjonen som avga sin innstilling i 2022, og mye av hennes forelesning var basert på tankegodset fra denne kommisjonen.
Ytringsfriheten står sterkt
Hun slo fast at ytringsfriheten generelt står sterkt i Norge, som hun karakteriserte som verdens mest demokratiske og pressefrie land, men la til at friheten likevel er noe begrenset for enkelte grupper. Hun advarte mot at rasisme kan være et hinder for ytringsfriheten.
Den teknologiske utvikling de siste 20 årene har gitt folk flest større tilgang på informasjon og bedre muligheter for å delta i den offentlige debatten. Det har også ført med seg en del negative konsekvenser i form av ytringer som kan virke svært provoserende. I den forbindelse sa Stavrum at et sterkt sivilsamfunn og en sunn ytringskultur er langt bedre enn å forsøke å straffeforfølge ytringer.
Hun var imidlertid bekymret over at sårbare minoriteter kan bli utsatt for hets, men mente at kommentarfeltene ikke er representative for folkemeningen. Det er til og med mange som knapt kan lese og skrive som kaster seg ut i sosiale medier.
Meningsmålinger som våpen
I sin bok «Uhørt – angsten for det frie ord» som hun skrev på bakgrunn av erfaringene fra ytringsfrihetskommisjonen, lanserer Stavrum begrepet det problemindustrielle kompleks, som hun hevder bidrar til at enkelte aktører profiterer på uro i samfunnet fremfor å finne konstruktive løsninger. Hun sa at dette kompleksets viktigste våpen er meningsmålinger. Det skaffes oppslag i mediene ved å vise til «representative undersøkelser». Hun sa at mange redaksjoner ikke er tilstrekkelig kritiske til metodene undersøkelsene baserer seg på.
Stavrum viste til uttalelser om presidentvalget i USA der mange ikke så hva som kunne skje når Donald Trump vant valget. Hun tolket dette som et tegn på at folk ikke aksepterer kontroversielle ytringer.
Manglende ytringsfrihet i arbeidslivet
Selv om Stavrum i utgangspunktet hadde et positivt syn på ytringsfrihetenes vilkår i vårt samfunn, så hun på ytringsfrihet i arbeidslivet som et problem. Der har omdømmetenkning og behov for kommunikasjonskontroll ført til represalier som ikke er hjemlet i arbeidsmiljøloven.
Det hjelper lite å ha loven på sin side hvis sjefen eller sjefen til sjefen ikke liker det som skjer, sa Stavrum. Hun mente også at innsyn etter offentlighetsloven ikke fungerer godt nok fordi folk er redde for å gjøre feil.
Hun konkluderte sitt foredrag med at offentligheten tilhører oss alle, og at det er viktig å vise raushet.
