Storbritannia – Utenforland, men likevel innenfor?

Etter nesten femti års medlemskap, gjorde Storbritannia det mange trodde var umulig: De forlot EU. Det har vært mye debatt og mange meninger om hvordan brexit vil påvirke Storbritannia, EU og verdenspolitikken. Nå begynner fasit å ta form.

Aldri før har et land meldt seg ut av EU. Da Storbritannia startet sin flere år lange utmeldingsprosess, var dette upløyd mark, og ingen visste hvordan det ville ende. Overgangsperioden hvor Storbritannia måtte følge EU-regler, men ikke lenger fikk delta i unionens beslutningsprosesser var ferdig 1. januar i år. Nå er EU i gang med å stake ut sin videre kurs uten Storbritannia, og Storbritannia er på søken etter sin nye rolle utenfor EU.

Storbritannia er en gammel stormakt. I en mye sitert tale før andre verdenskrig snakket Winston Churchill om de tre sirklene for britisk utenrikspolitikk: Det gamle britiske imperiet, det forente Europa og den angloamerikanske verden. Storbritannias rolle i etterkrigstidens Europa var basert på tanken om at de som eneste land i verden hadde en nøkkelrolle i alle disse sirklene.

Mange av dem som drev valgkamp for at Storbritannia skulle forlate EU, så muligheter for at Storbritannia igjen kunne bli «Globale Storbritannia», og spille en mer fremtredende rolle på den internasjonale arenaen. Så langt har Storbritannia brukt så mye tid og ressurser på brexit-prosessen at annen utenrikspolitikk har måttet vike. Men i en fersk utenrikspolitisk strategi, publisert i mars 2021, lover regjeringen at brexit vil gi Storbritannia større handlingsrom og bedre resultater i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

EU er imidlertid fortsatt et viktig marked for Storbritannia, og fremover må Storbritannia styrke sin diplomatiske tilstedeværelse også i EU-landenes hovedsteder. Med Joe Biden som ny president i Det hvite hus vil det antakelig bli enklere å pleie Storbritannias «spesielle forhold» til USA.

Storbritannia har en spesiell plass i norsk utenrikspolitisk historie. Selv om Norge og Storbritannia gikk forskjellige veier i europapolitikken da britene gikk inn i det som da het EF-samarbeidet i 1973 (nå EU), har Norge og Storbritannia hatt like syn på mange europapolitiske spørsmål. For eksempel har begge land vært tydelige på at NATO må være den ledende sikkerhets- og forsvarsaktøren i Europa, og ikke EU.

Storbritannia har vært et viktig land for Norge på innsiden av EU, men også bilateralt, altså mellom de to landene. Storbritannia er et viktig marked for varehandel og norsk eksport av olje og gass.

Om EU etter brexit ønsker å skille tydeligere mellom innenfor- og utenforland, vil det kunne ha konsekvenser for Norge. På den annen side kan felles utenforskap også bety at Norge og Storbritannia kan finne sammen i saker hvor de har en felles interesse.  

Avtalen mellom Storbritannia og EU er fortsatt fersk, og vil med all sannsynlighet kreve tilpasninger etter hvert som erfaringene blir tydeligere. Men selv om vi nå sitter på fasiten til hvordan den endelige avtalen ble, er de økonomiske og politiske langtidseffektene av brexit fortsatt usikre.

Her kan du lese mer: https://www.nupi.no/Publikasjoner/Innsikt-og-kommentar/Hvor-hender-det/HHD-2021/Brexit-Hvor-gaar-veien-videre

Rull til toppen