Kunsthistoriker Karin Hellandsjø ga de fremmøtte på FSUs siste forelesning i 2024 en levende skildring av hvordan den franske impresjonismens mester Claude Monet opplevde den norske vinteren i 1895. Hennes foredrag sammen med en 20 minutters film bygget på Monets daglige opptegnelser fra oppholdet i Sandvika denne vinteren, etterlot et inntrykk av både et konfliktfylt og inspirerende møte med et miljø han var like nysgjerrig på som dårlig forberedt på å oppleve.
Impresjonistene ønsket å male ute i det fri. Lyset, stemningen og atmosfæren inspirerte dem. Monet ville til Norge for å kunne fange vinterlyset på lerretet.
Dyp snø overalt
Men vinteren var ekstra hard i 1895. Det var dyp snø overalt, og Monet måtte finne sine motiver langs brøytede veier fordi han ikke kunne gå på ski. Det tok derfor over to uker før han kom i gang med malingen. Monet var da installert på Bjørnegård pensjonat i Sandvika. Derfra arbeidet han i 4-5 uker.
Han fant fire-fem faste plasser å sette opp sitt staffeli, med god hjelp av sin stesønn Jacques, som var kommet til Norge for å studere norsk forretningsspråk. Ifølge Monet var Jacques en mester til å grave i snøen.
Fra motløs til henrykt
I begynnelsen var Monet motløs overfor den naturen som møtte ham, men etter hvert ble han henrykt over det norske vinterlyset. Han skildret sine motiver i ulike belysninger. Han malte Løkke bro i Sandvika i fire versjoner og 13 ulike bilder av Kolsåstoppen. Han opplevde Sandvika som en japansk landsby og Kolsåstoppen som Norges svar på Japans hellige fjell Fujijama. Så lenge han levde, hadde Monet alltid et av bildene fra Kolsåstoppen hengende i sitt atelier i Frankrike.
Mot slutten av sitt Norgesopphold ble Monet forstyrret i sitt arbeid av tøvær og snøsmelting. Han klaget over at snøen forsvant og vannet sildret overalt. Han ba sin gallerist i Frankrike om et forlenget opphold, men fikk bare to ukers utsettelse med hjemreisen.
Å male det umulige
Likevel fikk han med seg 28 malerier og en god del skisser og tegninger hjem. Men Monet var ikke fornøyd. Han karakteriserte selv resultatet av oppholdet i Norge som «lite, brutalt og uferdig». Etter hvert fikk han mye anerkjennelse for bildene og stilte dem ut selv om noen av dem kunne minne mer om skisser enn ferdige malerier.
Kanskje var det ikke så underlig at resultatet ikke ble helt som Monet hadde ventet. Han konkluderte nemlig med at han ville «male det umulige».
