Klimaforsker Reidun Gangsø etterlot ingen tvil da hun foreleste for FSU 11. mars: Det er bare menneskeskapte faktorer som kan forklare at temperaturen øker. 2024 er det varmeste året som er målt. Temperaturen globalt økte med 1,5 grader Celsius i fjor. De fleste årene siden 2000 har vært varmere enn normalt. Økningen har vært størst de siste årene.
Hovedforklaringen til temperaturstigningen er økende konsentrasjon av CO2. Dette skaper en drivhuseffekt som blir forsterket ved at også havet blir varmere. Kaldt hav tar opp mer CO2 enn varmt hav.
Gangsø mente det ligger en trøst i at det er mulig å gjøre noe med klimaendringer som er menneskeskapte. Hun viste til at utslippene globalt var høyere for ti år siden enn i dag. Likevel er det ikke mulig å unngå skader som følge av klimaforandringene.
Våtere og tørrere
Økende fordamping både over land og hav fører til kraftigere nedbør. Mengden av styrtregn har økt mer enn gjennomsnittsnedbøren de siste årene. Våte områder er blitt våtere. Men tørre områder er blitt tørrere. Dette fører blant annet til økende fare for skogbranner.
Klimaforskernes forsøk på å beregne utviklingen i årene fremover viser at varmen vil øke i takt med utslippene. Om 25 år kan vekstsesongen i landbruket bli mer enn en måned lengre enn i dag i enkelte områder av norskekysten. Men dette er ikke uten bivirkninger. Faren for frostskader øker når vekstsesongen starter tidligere, og det blir større risiko for avlingsskader, ugress, skadedyr og plantesykdommer.
Mer styrtregn og mer tørke
Nedbøren vil også øke, styrtregnet mest. Dette vil medføre større risiko for forurensning av drikkevannet. Og faren for ulike typer skred vil øke. Det blir mindre snø og tidligere snøsmelting. Havnivået vil stige, mest i den sørvestre del av landet.
Til tross for den økende nedbøren vil risikoen for tørke også bli høyere. Dette skyldes økende fordamping. Det er også fare for sterkere vind, mens det ligger an til en svak nedgang i det forskerne betegner som middelvind.
Klimatilpasninger
Gangsø mente det blir nødvendig med mer bevisste klimatilpasninger i tida framover. Hvor, hva og hvordan skal vi bygge? Hvor mye vær skal en bygning tåle? Hvor store rør trenger vi for å ta unna økende vannmengder? Hvilke tiltak bør treffes i landbruket for å motvirke flom og jordpakking som følge av økende nedbør?
Gangsø avsluttet med å understreke betydningen av å redusere utslippene ytterligere. – Noe skjer, men ikke nok, sa hun og la til at hun tross alt er optimist når det gjelder å unngå de verste konsekvensene av den økende temperaturen.
