Aldri før er voldtekt som krigsvåpen blitt så tydeliggjort som under krigen i Bosnia fra 1992 til 1995. Det var et hovedbudskap da professor Inger Skjelsbæk foreleste om Bosniakrigens virkninger for landets kvinner for FSU 10. februar.
Skjelsbæk har drevet feltarbeid i Bosnia i flere omganger etter krigen, og fortalte blant annet om en kvinne som sammenlignet voldtektene hun hadde blitt utsatt for under krigen med å ha motvillig sex med sin egen mann. «Min kropp ble som en slagmark», sa kvinnen.
Bosnia-krigen førte til at verdenssamfunnet fikk mer kunnskap om og større vilje til å straffeforfølge voldtekter som er begått i krig. Skjelsbæk sa det blir lettere for ofrene å fortelle når voldtekter blir ansett som krigsforbrytelser. I Bosnia har dette ført til lange straffer for enkelte overgripere, men ikke på langt nær alle er blitt dømt.
Konflikten er glemt, men ikke over
Skjelsbæks studier av krigen i Bosnia og dens ettervirkninger har fått henne til å konkludere med at konflikten i landet ikke er over 30 år etter at krigshandlingene ble avsluttet. Likevel mener hun at konflikten er glemt av de fleste, og det til tross for at krigen i Bosnia på mange måter var like brutal som krigen i Ukraina i dag. Over 100.000 mennesker ble drept. Bare i folkemordet i Srebrenica mistet 8000 bosniaker livet, de fleste var gutter og unge menn.
I 1984, mens Jugoslavia fremdeles var ett land, ble de olympiske vinterlekene i Sarajevo et symbol på gode tider, som nå er forvunnet. Da OL ble arrangert på Lillehammer 10 år senere, var hovedarenaen i Sarajevo omgjort til gravplass.
Sarajevos roser
Beleiringen av Sarajevo varte under hele krigen, fra 1992 til 1995. Det er den lengste beleiringen i moderne europeisk krigshistorie. I byens gater er det den dag i dag rødmalte minnesmerker på steder der mennesker ble drept. Disse minnesmerkene kalles Sarajevos roser. Dette er også tittelen på Inger Skjelsbæks bok etter studieturene til Bosnia. Hun sa i foredraget at Sarajevos roser ikke bare er til for å hedre de døde, men også for å minne om og advare mot at grusomheter kan skje igjen.
Ulike grupper – manglende felles forståelse
At Bosnia ble hardest rammet etter oppløsningen av Jugoslavia, skyldtes for en stor del at denne delrepublikken, og spesielt hovedstaden Sarajevo, er møtested for flere religiøse og etniske grupper. Her er både katolske og ortodokse kristne, muslimer og jøder. I et slikt miljø blir enhver tanke om etnisk renhet en fiksjon, sa Skjelsbæk.
Likevel er mye av problemet i Bosnia at folk ikke omgås på tvers av skillelinjene. Det er to identiteter, en bosnisk/serbisk og en bosnisk/kroatisk. Muntlig er deres to språk nærmere hverandre enn bokmål og nynorsk. I skrift er det ene kyrillisk og det andre latinsk.
Mange steder i Bosnia er det utenkelig at barn fra de ulike gruppene kan gå på skole sammen. Dette fører til ulike fortellinger om hva som skjedde under krigen, og manglende felles forståelse for hva den førte til. I neste omgang kan det derfor i verste fall være fare for at konflikten kan bryte ut på nytt.
Sarajevos roser
Beleiringen av Sarajevo varte under hele krigen, fra 1992 til 1995. Det er den lengste beleiringen i moderne europeisk krigshistorie. I byens gater er det den dag i dag rødmalte minnesmerker på steder der mennesker ble drept. Disse minnesmerkene kalles Sarajevos roser. Dette er også tittelen på Inger Skjelsbæks bok etter studieturene til Bosnia. Hun sa i foredraget at Sarajevos roser ikke bare er til for å hedre de døde, men også for å minne om og advare mot at grusomheter kan skje igjen.
Ulike grupper – manglende felles forståelse
At Bosnia ble hardest rammet etter oppløsningen av Jugoslavia, skyldtes for en stor del at denne delrepublikken, og spesielt hovedstaden Sarajevo, er møtested for flere religiøse og etniske grupper. Her er både katolske og ortodokse kristne, muslimer og jøder. I et slikt miljø blir enhver tanke om etnisk renhet en fiksjon, sa Skjelsbæk.
Likevel er mye av problemet i Bosnia at folk ikke omgås på tvers av skillelinjene. Det er to identiteter, en bosnisk/serbisk og en bosnisk/kroatisk. Muntlig er deres to språk nærmere hverandre enn bokmål og nynorsk. I skrift er det ene kyrillisk og det andre latinsk.
Mange steder i Bosnia er det utenkelig at barn fra de ulike gruppene kan gå på skole sammen. Dette fører til ulike fortellinger om hva som skjedde under krigen, og manglende felles forståelse for hva den førte til. I neste omgang kan det derfor i verste fall være fare for at konflikten kan bryte ut på nytt.
