-USA oppfyller ikke lenger kravene som stilles for at et land kan kalles et liberalt demokrati. Det slo førsteamanuensis Hilde Restad fast da hun foreleste for et fullsatt medlemsmøte i FSU 5. november. Hun konstaterte at det amerikanske demokratiet har gjennomgått en rask tilbakegang siden Donald Trump overtok som president 20. januar i år.
Men det blir feil å legge hele skylden på Trump. Han er ikke årsaken, men heller et symptom som best kan forklares ved å se på USAs utvikling gjennom de snart 250 år som er gått siden den amerikanske revolusjon.
Flere republikker
USA var i 1776 verdens første moderne demokratiske republikk. Mens det er bred enighet om at Frankrike har hatt fem republikker siden sin revolusjon, har det ikke vært vanlig med en tilsvarende oppdeling i USA. Restad hevdet imidlertid at USAs historie er mer lik Frankrikes enn amerikanerne ønsker å tro.
Den første republikken, fram til borgerkrigen på 1860-tallet, var preget av slaveri og etnisk rensing. Sørstatene tapte krigen, men det var de som var arvingen til den opprinnelige grunnloven. Nordstatenes seier markerte den andre republikk, og førte til grunnlovstillegg om likhet for loven, allmenn stemmerett og forbud mot slaveri.
10-15 år etter borgerkrigens slutt fikk USA sin tredje republikk, der flere stater opprettholdt raseskille og segregering. Denne varte til borgerrettighetsbevegelsen seiret på 1960-tallet.
En valglov av 1965 sørget for like rettigheter for innbyggerne i alle delstatene. Først da fikk vi det USA vi her hjemme mener å kjenne og identifisere oss med. Valget og gjenvalget av Barack Obama som president i 2008 og 2012 fikk oss til å tro at denne fjerde republikken kom til å vare.
Radikale høyrekrefter og oss mot dem
Men slik gikk det ikke. Obamas presidentskap utløste radikale krefter på høyresiden i USA. På republikansk side kunne dette merkes allerede i 2008. Presidentkandidat John McCain representerte partiets fortid, mens visepresidentkandidat Sarah Palin representerte fremtiden.
Restad hevdet at den fjerde republikken avgikk ved døden da Trump overtok som president i 2017. I republikanske delstater ble valgdistriktene tegnet slik at det ble vanskelig for svarte og fattige velgere å vinne fram. Den dramatiske demografiske utviklingen som førte til forholdsvis færre hvite, kristne i befolkningen stimulerte til en oss mot dem-mentalitet som Trump utnyttet i valgkampen. Denne mentaliteten var også mye av årsaken til at Trump ikke ønsket å gi fra seg makten etter valgnederlaget i 2020.
Høy inflasjon og gammel Biden
Valget i 2024 var preget av høy inflasjon og at Joe Biden var for gammel til å utnytte presidentmaktens muligheter for innflytelse. Ingen var i stand til å tvinge Biden til å gi opp nominasjonen for en ny periode før debatten mot Trump i juni, der det ble klart for alle at han ikke var i stand til å stille opp på nytt.
Demokratene gjorde gode kongressvalg i 2018, 2020 og 2022, men Restad mente det skyldtes mer at velgerne stemte mot Trump enn på grunn av entusiasme for Demokratene. Hun mente også at Trumps valgkamp i 2024 var for dårlig fordi han snakket for lite om dyrtid og for mye om deportering av 11 millioner ulovlige innvandrere.
Trump hevdet også at alt var bedre i USA forrige gag han var president. Det var kanskje riktig før covid-epidemen som fikk en traumatisk effekt i USA med mange døde.
Brutte valgløfter gir dårlige målinger
At Trump vant valget, skyldtes ikke minst at han fikk økt støtte blant arbeidere og mannlige minoritetsvelgere. Men han klarte ikke å innfri valgløftene hverken når det gjaldt å få ned prisene eller oppnå fred i Ukraina og Gaza. Hans toll- og avgiftspolitikk har heller ført til at prisene har steget.
Trump har vært mest opptatt av å bygge opp en høyreradikal politikk, bygge ned embetsmannsstaten og renske ut meningsmotstandere. Men det var ikke derfor folk stemte på han. Konsekvensen er at han nå gjør det dårlig på meningsmålingene.
Demokratene står på ingen måte samlet, men valgene tirsdag viste at både radikale krefter som borgermesterkandidaten i New York og moderate som guvernørkandidatene i New Jersey og Virginia var i stand til å vinne med overraskende god margin.
Restad mente dette skyldtes at Trump ikke har holt sine løfter, og trodde det kan være grunn til optimisme på vegne av det amerikanske demokratiet på lang sikt. Hvor lang sikt, er det imidlertid vanskelig å spå.
