Forholdet mellom USA og Kina er det viktigste i dagens verden, slo direktør ved Fridtjof Nansens institutt Iver B Neumann fast da han den 23. september foreleste for FSU om en verdensordning i endring.
I de første femti år etter annen verdenskrig høstet USA store fordeler av den liberale verdensorden som amerikanerne selv sto i spissen for å opprette. Den ble kjennetegnet av et ønske om å sikre demokrati i størst mulig del av verden, opprette rettsstater og internasjonale organisasjoner og sørge for en frihandel som løftet millioner av mennesker ut av fattigdom.
Republikanerne stadig mer skeptiske
Fra midten av 1990-tallet ble dette forandret fordi Kina ble USAs viktigste motpol og fordi Republikanerne ble mer og mer skeptiske til den liberale verdensorden. De mente at den som har mye makt, bør gjøre som han vil, at rettsstatsprinsippet og internasjonale organisasjoner tok for mye tid og at frihandel førte til tap av amerikanske arbeidsplasser. Tanken om at USA står best alene ble stadig mer dominerende.
Neumann ga flere eksempler på at dette ikke stemmer med virkeligheten. Mens USA har militærbaser i 143 av 193 land, har Kina slike baser bare i Djibouti og Kambodsja. Dette fortrinnet velger nå USA å skusle bort, og hver gang dette skjer, vinner Kina. USA glemmer at internasjonalt samarbeid kan ha fordeler for amerikanerne selv, sa Neumann og nevnte som eksempel at president Trump ikke tar hensyn til at India trenger Vesten for å balansere sitt vanskelige forhold til Kina.
Taper mot Kina i Afrika og Latin-Amerika
I Afrika er det nå 40 av 52 land som har mer handel med Kina enn med USA. Og ved å legge ned den amerikanske u-hjelpsetaten USAID, skyter Trump-administrasjonen seg selv i foten fordi Kina er den som tjener på dette, sa Neumann.
Han trakk også fram at USA sitter med hendene i fanget når kineserne blir tatt godt imot i de latin-amerikanske land de ønsker å investere i. Dette står i grell kontrast til USAs holdning på 1800-tallet da USA truet med krig for å unngå at europeiske land fikk innflytelse i USAs bakgård.
Neumann mente at Trump-administrasjonens politikk er utelukkende kortsiktig. Mens Kina satser sterkt på fornybar energi, har USA ingen plan for hvordan landet skal utvikles den dagen de fossile energikildene er oppbrukt.
Prekært for Norge
For Norge utgjør disse globale forandringene en prekær utfordring, mente Neumann. Vår åpne økonomi er avhengig av internasjonal handel. Da risikerer vi store tap som følge av stadig mer toll.
Også sikkerhetspolitisk er Norge utsatt fordi vi vil være fullstendig avhengig av USA i alle fall det nærmeste tiåret. Men her er også USA avhengig av Norge. Russiske ubåter med kjernefysiske våpen som er tenkt å ramme USA, må gå fra Murmansk og videre forbi Grønland. Derfor er informasjon fra norsk etterretning ekstremt viktig for amerikanerne.
Men hva skjer hvis amerikanerne deler slike opplysninger med russerne, spurte Neumann, og viste til at Putinvennen Tulsi Gabbard nå er USAs etterretningsdirektør.
Neumann advarte også mot virkningene av at USA i stadig større grad kobler økonomi og sikkerhetspolitikk. Dette kan få alvorlige virkninger for Oljefondet fordi det blir stadig mer risikabelt å investere i USA.
USA ikke lenger demokrati og Russland satser alt på militærmakt
Han tvilte på at USA lenger kan kalles et demokrati. President Trump ønsker at forskjellen mellom fattig og rik skal øke, bygger ned institusjoner som har hatt til oppgave å bekjempe korrupsjon og gir full støtte til tech-milliardærene. Eneste trøsten er at forskjellene mellom fattig og rik er enda større i Kina.
Om Russland sa Neumann at den eneste måten å hevde seg på, er å bruke militærmakt. En tredjedel av det russiske statsbudsjettet går nå til det militære. President Putin har lagt alle eggene i krigskurven. Militærtreningen begynner allerede på barnehagenivå.
Norge og EU
Neumann er en ivrig tilhenger av at Norge bør bli medlem i EU. Han understreket at EØS-avtalen ikke gir Norge mulighet til å bli informert i tide om hva som skjer i EU, for eksempel planene om en helseunion. Norge kan ikke stole på svensk velvilje neste gang vi trenger vaksine under en pandemi, sa Neumann, og mente at norsk aversjon mot forpliktende internasjonalt samarbeid kan koste oss dyrt.
Han anklaget Ap og Høyre fordi de synes det er mest behagelig å unngå EU-saken. Årsaken er at de har andre partier som er motstandere av EU, som samarbeidspartnere.
