Først når ytringsfriheten blir krenket, ser vi verdien av å stå opp for den.
Slik konkluderte journalist Odd Isungset sitt foredrag om karikaturstriden om Muhammed-tegningene for 20 år siden for medlemsmøtet i FSU 7. april.
Striden ble utløst da den danske avisen Jyllandsposten publiserte flere karikaturtegninger av profeten Muhammed høsten 2005, blant dem en tegning der det var plassert en bombe i profetens turban. I Norge blusset striden opp da flere av disse tegningene ble gjengitt i den kristenkonservative avisen Magazinet med Vebjørn Selbekk som redaktør i januar 2006.
Isungset minnet om hvor forsiktig mange andre norske medier var med å publisere tegningene. De fryktet reaksjoner fra muslimsk hold, noe som ikke var uforståelig på bakgrunn av blant annet drapstrusler mot VG-tegneren Morten M.
Jyllandsposten var allerede fordømt og truet fra flere imamer både i Midtøsten og i Danmark. I Midtøsten sirkulerte det tegninger som aldri hadde vært publisert i Danmark eller Norge.
Selbekk truet på livet
Vebjørn Selbekk ble truet på livet, noe som førte til at han måtte flytte på hotell med familien og få livvakter fra PST.
Islamske organisasjoner ba den norske regjering gripe inn mot redaktøren. Kulturminister Trond Giske svarte at det var uaktuelt, men la til at det er lov for redaktører å bruke hodet, og la være å provosere for provokasjonens skyld. Og i en TV-debatt uttale statssekretær i Utenriksdepartementet Kjetil Skogrand at Selbekk hadde bidratt til å spre hat mellom religioner og kulturer.
Mellomkirkelig Råd fordømte trykkingen av tegningene, og hevdet at dette ikke handlet om ytringsfrihet, men krenking av religiøse følelser. Den norsk-pakistanske debattanten Aslam Ashan kalte Selbekk en fundamentalist.
Ramponering av ambassader
Reaksjonene i Midtøsten førte til at det ble satt krisestaber både i det danske og norske utenriksdepartement. Alle skandinaver ble bedt om å evakuere Vestbredden og Gaza innen 48 timer. Flere steder ble danske og norske flagg brent og tråkket på.
I februar 2006 ble den danske ambassaden i Damaskus satt i brann og ramponert. Så satte flere tusen demonstranter kursen for den norske ambassaden under slagordet «med sjel og blod forsvarer vi vår profet». Også den ble ramponert, og charge d´affaires Kari Wollebæk og hennes familie mistet alt de hadde.
På denne tiden var alle demonstrasjoner forbudt i Syria, men myndighetene grep likevel ikke inn mot demonstrantene. Utenriksminister Jonas Gahr Støre fordømte syriske myndigheter for dette.
Demonstrasjonene mot Danmark og Norge spredte seg etter hvert til flere muslimske land som Libanon, Egypt, Afghanistan og Iran. Situasjonen ble så tilspisset at Stortinget avlyste spørretimen 8. februar 2006 og erstattet den med en redegjørelse fra statsminister Jens Stoltenberg.
Selbekk: Ikke hensikten å såre noen
For Vebjørn Selbekk ble tilværelsen stadig mer alvorlig. En muslimsk organisasjon i Moss meldte ham til politiet for blasfemi og landsforræderi. Etter et kortvarig sammenbrudd deltok han i en dialog med norske muslimer som representanter for Kristelig Folkeparti hadde tatt initiativ til. Selbekk beklaget da at han hadde såret noen, og sa at det slett ikke var hensikten.
Tegningene i Magazinet ble klaget inn til Pressens Faglige utvalg, der Odd Isungset var leder på denne tiden. Utvalget konkluderte med at publiseringen ikke var brudd på god presseskikk.
Selvkritikk i etterkant
Isungset understreket at flere av aktørene under karikaturstriden har tatt selvkritikk i etterkant. Jonas Gahr Støre har sagt at han burde ha vært tydeligere i støtten til ytringsfriheten. Abid Raja hadde uttalt seg kritisk mot Selbekk for 20 år siden. Som kulturminister utnevnte Raja redaktøren som medlem av Ytringsfrihetskommisjonen. Og Norsk redaktørforenings generalsekretær Arne Jensen var ikke spesielt stolt av at han da striden sto som verst, kalte Selbekk ekstremistredaktør.
Den tidligere danske imamen Ahmed Akkari, som var en av de ivrigste kritikerne mot Jyllandsposten og den danske staten, og som bidro sterkt til å piske opp stemningen i Midtøsten, kom etter hvert til at han hadde blitt hjernevasket. Da skrev han boken «Min avskjed med islamismen».
Ytringsfrihet kontra gudstro
Noe av kjernen i karikaturstriden lå etter Isungsets mening i at muslimene ikke forsto at striden handlet om ytringsfrihet. Han siterte en muslimsk imam som hevdet at vesten tror mer på ytringsfriheten enn på Gud.
