Tirsdag 10. mars fikk FSUs gamle og nye medlemmer et hyperaktuelt foredrag om falske nyheter – et fenomen som de siste årene har spredt mer og mer om seg på ulike digitale plattformer.
Førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, Bente Kalsnes, er kanskje den norske akademiker som har foretatt de mest grundige studier av hvordan falske nyheter blir brukt til å påvirke leserne, enten hensikten er å manipulere dem politisk, få dem til å betale for tjenester som egentlig er svindel, eller påvirke dem til bestemt sosial atferd på andre måter.
I disse koronavirustider tok Kalsnes utgangspunkt i en falsk nyhet som ble spredt på nettet i slutten av januar, altså før det ble konstatert tilfeller av koronasmitte i Norge. Oppslaget gikk ut på at det var lagt inn to personer på norske sykehus med alvorlig sykdom på grunn av denne smitten.
Med dette og andre eksempler forklarte Kalsnes tilhørerne hva de bør se etter for å avsløre om en nyhet er falsk eller ikke. For eksempel bør vi legge merke til om logoen på nettstedet virker ekte, om nettadressen er autentisk eller tillitvekkende, om språket er korrekt og om billedbruken er troverdig. Men selv om vi gjør alt dette, har vi ingen garanti mot å bli lurt. Produsentene av falske nyheter blir stadig mer raffinerte i sine virkemidler.
Og vi må være oppmerksom på at det er ulike typer av falske nyheter. Det er for eksempel forskjell på desinformasjon, som er bevisst manipulering av nyheter, og feilinformasjon, som også i enkelte tilfeller kan skyldes uvitenhet eller slurv.
Hva kan vi så gjøre for å motarbeide falske nyheter? Kalsnes mente det viktigste virkemidlet er større aktpågivenhet både hos profesjonelle mediefolk og vanlige lesere. Hun advarte mot å bruke lovgivningen. Det vil i mange tilfeller kunne åpne for at politikere lager lover som forbyr spredning av informasjon de selv og deres regime ikke liker. Det er for eksempel tankevekkende at Russland har lover som forbyr publisering av det myndighetene der oppfatter som falske nyheter.
