Norsk films ubestridte førstedame Liv Ullmann bød på seg selv med imponerende overskudd i samtalen med Anne Grosvold hos FSU 10. mars.
Grosvold tok utgangspunkt i takketalen Ullmann holdt da hun fikk æres-Oscar i 2021. I en politisk engasjert tale uten manus eller prompt om kunstens betydning i verden konkluderte Ullmann med hvordan besøket på et leprasykehus i Macao 40 år tidligere hadde forandret hennes liv. Der lærte hun at den største givergleden finnes blant mennesker som lever uten beskyttelse.
Besøket i Macao skjedde fordi Ullmann var blitt utpekt til UNICEF-ambassadør. Hun sa at dette vervet hadde gjort henne i stand til å finne noe som er viktigere enn alt annet i livet.
Fra Japan via Canada til Trondheim
Liv Ullmann er født i Japan, men flyttet til Canada da hun var tre år gammel. Der tjenestegjorde hennes far iden norske treningsleiren under krigen Little Norway. Da hun var 7 år gammel, flyttet familien til Trondheim. Det var der hun fikk sin første smak på skuespillerkunsten som liten pike i Elsa Beskow «Tante Grønn, Tante Brun og Tante Fiolett».
Ingmar Bergman
Ullmann forhold til den svenske filmregissøren Ingmar Bergman ble et sentralt tema i samtalen. De delte kjærligheten til filmyrket og til hverandre. Ullmann sa at vennskapet ikke bare varte til Bergmans død, men varer fremdeles.
Deres første film sammen var «Persona», som følge Grosvold er like aktuell i dag som da den ble laget for 60 år siden. Ullmann la til at ingen av de klassiske filmene Bergman laget, blir foreldet.
Instruktøren
Ullmann har også hatt en strålende karriere som instruktør på film og teater. Hun sa det gjelder for skuespiller og instruktør å finne det beste i hverandre. Da Ullmann satte opp Terence Williams´ skuespill «Sporvogn til begjær» med Cate Blanchett i hovedrollen, skrev The New York Times at det måtte til en australsk skuespiller og en norsk instruktør for å vise teaterpublikum hva Williams egentlig betydde.
Kristina – den viktigste rollen
Ullmann sa den viktigste rollen i hennes karriere hadde vært Kristina i Jan Troells film «Utvandrerne». Hun omtalte Troell som en dikter med kamera, og mente han hadde etterlatt seg et enestående verk med alle nærbildene av mennesker som visste at de aldri skulle få se hverandre igjen da Kristina og hennes familie emigrerte til USA. Ullmann trakk en parallell mellom Kristinas liv og sitt eget. De fikk begge lov til å leve det livet de ønsket.
På spørsmål fra Grosvold om det er noe hun angret på å ha sagt nei til, var Ullmann klar. Hun burde ha sagt ja da Ingmar Bergman tilbød henne en rolle i «Fanny og Alexander». Årsaken til at hun sa nei, var innspillingen av serien «Jenny» basert på Sigrid Undsets roman.
Sjenanse og jantelov
Ullmann sa hun alltid hadde sett på seg selv som sjenert, men at det ikke hadde hindret henne foran kamera. Der kan du være åpen og 100 prosent ærlig fordi du er et annet menneske. Å være skuespiller er en jobb.
Hun omtalte også hvordan Janteloven til tider hadde rammet henne i Norge mens hun ble feiret stort i utlandet. Men hun beklaget det ikke fordi hun mente Janteloven hadde hjulpet henne til å forbli ydmyk.
Damebrog
Ullmann fortalte om en «hemmelig» klubb av skuespillerinner som hadde holdt sammen til tross for store aldersforskjeller. De var som en ungdomsklubb med eldre damer. Klubben kalte seg «Damebrog», og besto av Aase Bye, Wenche Foss, Ella Hval, Kirsten Sørlie og Ullmann selv. Nå er det bare hun som er i live, og hun har startet en ny klubb med Anne Grosvold og Kari Simonsen.
Mandela bedre enn Kissinger
Om sitt bekjentskap med Henry Kissinger fortalte Ullmann blant annet om da hun ble bedt på middag i Det hvite hus da Sovjetunionens partisjef Leonid Bresjnev var på besøk hos president Richard Nixon. Hun sa de begge smisket som skuespillere. Ullmann sa også at det var mer interessant å treffe Nelson Mandela enn Kissinger. Ullmann var gjest på Nobelmiddagen i Oslo da Mandela fikk fredsprisen sammen med president Fredrik de Klerk i 1993.
Ullmann var klar i talen om president Donald Trump. «Han leder oss inn i en farlig tid, og da hjelper det ikke at han er dum, og at han lyver», sa hun.
