Den ustabile sikkerhetspolitiske situasjonen som følge av krigen i Ukraina og president Trumps uforutsigbare utenrikspolitikk var ledetråden i forelesningen generalsekretær i Atlanterhavskomiteen Kate Hansen Bundt holdt for FSU 2. desember. Med tittelen «NATO – hva nå?» understreket Bundt at europeiske land må ta større ansvar for egen sikkerhet, men at evnen til å klare denne oppgaven uten USAs hjelp ennå er langt fra tilfredsstillende.
Bundt slo fast at president Trump har en helt annen forståelse av hva en alliert er, enn sine forgjengere. Han styrer med personlig makt, og er mest opptatt av å sole seg i glansen av det han kaller egne fredsinitiativer. Hans stil er så uforutsigbar at selv ikke hans nærmeste medarbeidere vet hvilken politikk de skal utøve neste dag, sa hun.
Faresignaler fra Trumps administrasjon
Så langt har Trump ikke stilt spørsmål ved USAs NATO-medlemskap eller trukket tilbake amerikanske styrker fra Europa. Men det gikk ikke mange dager etter at han overtok makten 20. januar, før det kom faretruende signaler fra hans administrasjon. Forsvarsminister (senere krigsminister) Pete Hegseth erklærte at Ukraina ikke kan bli med i NATO, og at ukrainerne må overlate Donbas-regionen til Russland. Og han la til at amerikanske styrker bør trekkes ut av Europa.
Få dager senere holdt visepresident J D Vance sin tale i München der han anklaget Europa for å mangle demokrati og ytringsfrihet. Og han nektet å møte daværende forbundskansler Olaf Scholz, men møtte i stedet lederen for Alternativ for Tyskland. Bundt konkluderte med at Vance forakter Europa, og ikke bryr seg særlig om Russland.
Venner og familie i stedet for erfarne diplomater
Om utenriksminister Marco Rubio sa Bundt at han fremstår som den mest fornuftige i kretsen rundt Trump. Rubio ser Russland som en trussel og ønsker å samarbeide med Europa. Men det er et faresignal at han ikke reiser til NATOs utenriksministermøte. Spørsmålet er hvilken innflytelse Rubio egentlig har når Trump bruker nære venner og familiemedlemmer som utenrikspolitiske utsendinger i stedet for erfarne diplomater, slik tilfellet er med golfkameraten Steve Witkoff og svigersønnen Jared Kushner.
Vesten våknet først i 2022
Bundt sa at Russland har tatt seg til rette militært siden operasjonene i Donbas-området i Ukraina begynte i 2014. Da hadde ikke NATO utarbeidet et skikkelig planverk for forsvar av eget territorium. Vesten våknet først for alvor etter fullskalainvasjonen i februar i 2022. Da vendte NATO oppmerksomheten mot sine egne land etter 20 år med terrorbekjempelse i Afghanistan og andre steder «out of area».
Og det var invasjonen i 2022 som førte Finland og Sverige inn i NATO. Bundt merket seg at dette ikke har ført til russisk opprustning i nord, og tolket det som et tegn på at Ukraina fortsatt er hovedmålet. Hun minnet om en uttalelse fra president Jimmy Carters sikkerhetspolitiske rådgiver Zbigniew Brzezinski om at Russland bare et imperium hvis Ukraina innlemmes. -Uten Ukraina er Russland bare en stat, sa han.
Putin truer Vestens sikkerhetsordning
Likevel angriper ikke Russland bare Ukraina. President Putin truer hele Vestens sikkerhetsordning. I et brev til NATO og USA i slutten av 2021 skrev han at NATO må trekke seg tilbake til grensene fra 1997 – altså før alliansen ble utvidet med øst-europeiske land. Han krevde også at alle amerikanske våpen skulle trekkes ut av Europa, noe som ville bety at Russland ble eneste atommakt på det europeiske kontinent. Britiske og franske atomvåpen er basert på fly og skip.
USAs avgjørende kapasiteter
Som eksempel på USAs avgjørende militære innflytelse i Europa sa Bundt at Putin sannsynligvis ville ha lyktes med å erobre Kyiv i løpet av tre dager hvis det ikke hadde vært for amerikansk etterretning. Men det er ikke bare når det gjelder etterretning at USA fortsatt er avgjørende for forsvaret av Europa. Andre viktige kapasiteter er luftvern og hangarskip, for ikke å snakke om atomvåpen.
Med redusert amerikansk nærvær vil det bli vanskelig for europeerne å koordinere sine våpensystemer og sin forsvarsindustri. Europeerne har til sammen 178 ulike våpensystemer. USA har bare 30. Og europeerne mangler evne til og erfaring i å lede store militære operasjoner.
Asia viktigere enn Europa for USA
Bundt sa at Vesten ikke kan leve med at Ukraina taper krigen mot Russland. Derfor må hjelpen til Ukraina økes samtidig som Europa bygger seg opp til å stå imot Russland med redusert amerikansk hjelp. Men dette er vanskelig i en verden i brytningstid der Kina og Russland befester sitt vennskap og USA har større oppmerksomhet mot Kina og resten av Asia enn mot Europa.
Spørsmålet sett med amerikanske øyne kan bli hvorfor 300 millioner amerikanere skal forsvare 500 millioner europeere mot 140 millioner russere, sa Bundt.
