Ole Tjomsland, lege (kirurg), har klinisk og administrativ erfaring fra sykehus samt ledererfaring fra både private og offentlige helseinstitusjoner. Han holdt en engasjerende forelesning med en gjennomgang av sin CV, personlige erfaringer og hvordan endringer i helsesektoren hadde påvirket hans karrierevalg gjennom en lang og innholdsrik yrkeskarriere.
Hovedpunktene var hvordan legerollen har endret seg, hvilke forventninger befolkningen har og hvilke utfordringer helsevesenet står overfor i årene som kommer.
Endringer
Blant de mange endringer de siste 20 årene pekte han på bl.a.:
- lege – pasient: fra «kunnskapsmonopol» til allmenn internett-tilgang, fastlegens rolle, mer henvisninger til spesialisttjenesten, fastlegen henviser for mange til sykehus (ref. Riksrevisjonen)
- generell vs. spesialist kompetanse: stor økning i antall spesialiteter, utdanningsløpet er endret, mindre breddeerfaring før spesialistløp
- sykehushverdagen: fra «livsstil» til jobb, fra 70 timers uke til 40, høy vaktbelastning, for nyutdannede leger er nå kvinneandelen 70 %, høy andel utdannet i utlandet, pandemien var krevende for sykehusansatte (ingen har hjemmekontor).
Målene for helse
Tjomsland gikk også inn på utfordringene knyttet til å nå målene for helse definert av WHO: «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte. » Dette er det umulig å levere på, mente han. Det er mismatch mellom ønskene/behovene og tilgjengelig kompetanse/ressurser. Det er også høye kostnader knyttet til en økende alder i befolkningen.
Kostnader og organisering:
Det var også fokus på kostnadene forbundet med flere helseinstitusjoner over hele landet, behovet for spesialisttjenester, innfasing av legemidler m.m. Dette vil måtte medføre sterkere prioriteringer for å sikre av god tilgang på helsetjenester uavhengig av offentlig eller privat tilbud. 60% av ressursene benyttes på pasienters 2 siste leveår. Økte utgifter til legemidler er også en kostnadsdriver.
Tjomsland kommenterte at organiseringen av sykehusene bør ha en ny gjennomgang og refererte i den forbindelse forskjellene på hvordan de nordiske land er organisert. Undersøkelser har vist at den danske og norske modellen er mest effektive.
Utfordringer fremover:
Utfordringene fremover er mange både innen sykehusene, primærhelsetjenesten og øvrige helseinstitusjoner. De viktigste er:
- sikre god rekruttering
- tilpasse arbeidstid og vakter til dagens samfunn
- økende kravrapportering og dokumentasjonskrav
- sikre tilstrekkelig bredde opplæring i spesialisering
- økning i forventet levetid, flere eldre med større behov for helsehjelp
- overbehandling eller marginal verdi av behandling
- nye medisiner og metoder som innebærer kostnadskrevende behandlinger
Det var mange interessante kasuistikker, tall, tankevekkende dilemmaer og personlige refleksjoner i foredraget.
