Usikkerhet om hvor sterk opposisjonen mot presteregimet i Iran egentlig er, var et av hovedbudskapene da seniorforsker ved NUPI Sverre Lodgaard foreleste for FSU 6. oktober. Han mente det er sannsynlig at regimemotstanderne blir mer samarbeidsvillige når landets skjebne står på spill, slik tilfellet har vært som følge av 40-dagers krigen i vinter og vår.
Lodgaard sa at regimet er slitesterkt fordi det har bygget opp et system med flere maktsentra med øverste leder som den mektigste. Det er vanskelig å endre et slikt system fundamentalt. Lettere blir det ikke av at opposisjonen mangler et samlende lederskap.
Mer makt til Irans konservative da Trump brøt atomavtalen
I motsetning til enkelte andre autoritære regimer har Iran demokratiske elementer som valg av president og nasjonalforsamling. I 2013 ble den forholdsvis liberale Hassan Rouhani valgt til president. Han ble gjenvalgt i 2017 etter at Iran hadde inngått en atomavtale med blant andre USA.
Etter at president Donald Trump trakk USA ut av denne avtalen, kom det konservative ledere for alle maktsentrene i Iran.
Langvarig fiendskap mellom Iran og USA
Lodgaard sa at Irans fiendskap med USA strekker seg helt tilbake til 1953 da Irans daværende statsminister Mohammed Mossadeq nasjonaliserte oljeindustrien i Iran og sørget for indirekte kontakt med sovjetregimet i Moskva. USAs fiendskap med Iran stammer fra 1979 – året da prestergimet styrtet sjahen av Iran og 52 amerikanere ble holdt som gisler i den amerikanske ambassaden i Teheran.
Under 40-dagerskrigen ble Iran utsatt for omfattende bombing fra USA og Israel, men Iran sto imot slik at mellom 25 og 50 prosent av landets missilstyrke fortsatt er intakt. Iran får hjelp fra Kina med satellittinformasjon og teknologisk støtte, og samarbeider nært med Russland om produksjon av droner.
Mislykkede avtaleforsøk
I juni ble det ved Pakistans hjelp utarbeidet en fredsavtale mellom USA og Iran på 14 punkter, som president Trump undertegnet. Men han forlot avtalen da han innså at omverdenen mente at den var altfor fordelaktig for Iran, og at han selv hadde tapt. Deretter lanserte Irans utenriksminister Abbas Araghchi et avtaleutkast som USA avviste.
Det vanskelige atomvåpenproblemet
Lodgaard mente det er en avgjørende forutsetning for å få til en avtale at det finnes en løsning på atomvåpenproblemet. Da trenger president Trump en bedre avtale enn den han avviste i 2018. Det blir svært vanskelig når Iran i dag har et større lager anriket uran enn da president Obama inngikk den opprinnelige avtalen i 2015. Lettere blir det neppe av at USAs forhandlere bare er Trumps golfkamerat Steve Witkoff og svigersønn Jared Kushner. – Deres eneste kvalifikasjon er absolutt lojalitet til presidenten, sa Lodgaard.
