Dette var et hovedbudskap da arkitekt Peter Butenschøn innledet FSUs høstsemester 2026 med en forelesning om Oslo som hovedstad og storby i en verden av byer.
Butenschøn slo fast at urbaniseringen av Norge i løpet av de siste par århundrer er sterkt påvirket utenfra, for eksempel fra det sentrale Europa. Samtidig er byenes rolle blitt forandret fra arbeidets og industriens arena til fritidens og kunnskapens sentrum. Folk bor i byer fordi det har lyst til det, ikke fordi de må.
Butenschøn påviste en klar inkonsekvens i Statens utbyggingspolitikk: Staten sier at nye store offentlige bygg bør reises maksimum 15 minutter fra bykjernen. Men Høgskolen i Vestfold, Kalnes sykehus i Østfold og det nye Sykehuset Innlandet er lagt langt utenfor noen av byene i sine respektive fylker.
Arkitekt Linstows vellykkede grep
Som eksempel på Norges kanskje mest vellykkede byplanlegging trakk Butenschøn frem arkitekt Hans Linstows plan fra 1837 der området fra Slottet til Egertorget med viktig nasjonale institusjoner som Universitetet, Nationaltheatret og Stortinget ble lagt på rekke og rad.
En slik tanke preget ikke gjenreisningsplan leggingen etter krigen. Da ble boligområder, som for eksempel Lambertseter lagt langt utenfor sentrum, sa Butenschøn.
Verdien ligger i opplevelsen
Han viste til i en boligannonse fra OBOS med teksten «Et hjem er ikke et sted, men en følelse», som eksempel for å forstå hva urbaniseringens kraft egentlig dreier seg om. – Verdien ligger i opplevelsen, ikke i produktet, sa Butenschøn og illustrerte med at prisen på en kopp kaffe øker med mange hundre ganger fra gata i kaffehovedstaden Bogota til Markusplassen i Venezia.
Butenschøn advarte mot byplanlegging som bestemmes ovenfra. Byen skal gjelde for de mange, ikke for de få. Derfor er det viktig med entusiasme fra innbyggerne, mente han.
Økern –en dårlig plass for nytt nasjonalteater
Butenschøn advarte sterkt mot planene om å bygge et nytt nasjonalteater på Økern. Han viste til at Økern Senter, som åpnet i 1969, har vært stengt i mange år fordi det har vært vanskelig for folk å komme dit. Å bygge et nytt teater der vil bli dobbelt så dyrt og vil ta minst dobbelt så lang tid som å utvide Nationaltheatrets nåværende bygning. En slik utvidelse vil imøtekomme dagens krav til ventilasjon, handicaptoaletter og sceneteknikk, mente Butenschøn. Dessuten er det få som vil reise på teatertur fra bygde-Norge til Økern. Folk vil heller til byens sentrum.
Byen og fjorden
Som eksempel på resultatet av skikkelig politisk styring av byutvikling trakk Butenschøn frem resultatet av arkitektkonkurransen «Byen og fjorden» i 1982. Operatunnelen gjorde at bilene kom vekk fra Rådhusplassen, og Operaen ble starten på vellykket utbygging i Bjørvika, Sørenga og Bispevika.
Butenschøn mente at enhver utbygging må appellere til både hjerte og hjerne – eller begge hjernehalvdeler. En byutvikling må ha perspektiver for 100-200 år, sa Butenschøn og fremhevet at Fornebu ligger godt an fordi Nansenparken ble anlagt tidlig i utbyggingen av området.
