«Donald Trumps ønske om å kjøpe Grønland er ikke det viktigste som skjer i Arktis for tiden».
Slik åpnet forskningsleder for Arktis og hav ved Fridtjof Nansens institutt Andreas Østhagen sin forelesning om Norge mellom stormaktene for FSU 5. februar. Siden daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering i 2006 for alvor satte nordområdene på dagsorden, har denne delen av Norge vært den strategisk viktigste, sa Østhagen.
Fire prosent av jordens overflate
Den vanligste geografiske definisjonen av Arktis er den del av jordkloden som befinner seg nord for polarsirkelen. Dette området utgjør fire prosent av jordens overflate. Av dette er Polhavet halvparten. Likevel er Polhavet seks ganger så stort som Middelhavet.
Arktis omfatter åtte land: USA, Canada, Russland og de fem nordiske land. Om lag halvparten av Arktis er russisk territorium, og Russland har også om lag halvparten av befolkningen der.
Utbygging i nord
Men også Norge forvalter enorme områder med suverene rettigheter til ressursene. På begynnelsen av 2000-tallet førte dette til oppblomstring av lokalt næringsliv, utbygging av utdanningsinstitusjoner og infrastruktur og et utstrakt grensesamarbeid med Russland, med blant annet gjensidige grensebeboerbevis på tvers av Schengen-grensen. I 2010 ble delelinjeavtalen mellom Norge og Russland undertegnet etter 40 års krangel.
Klimaendringene viktigst
Østhagen fremholdt at nordområdesatsingen er viktig på grunn av geografi, klimaendringer, ressurspotensiale og forholdet til Russland. Klimaendringene er den viktigste årsaken til at interessen for Arktis har steget betydelig de senere årene. Mye tyder på at området kan bli bortimot isfritt om 20-30 år.
Inntil videre er nordøstpassasjen den eneste mulige kommersielle skipsruta i Arktis. I dag brukes denne ruta bare av russiske og kinesiske fartøyer. Russland er avhengig av å samarbeide med Kina når det ikke er mulig å samarbeide med Vesten. Og Kina er opptatt av å utvikle sin kompetanse i arktiske strøk med tanke på bedre tider etter hvert som isen smelter. Kinesernes hensikt med å operere der er økonomi og forskning. Som supermakt ønsker de å vise at de er i stand til å håndheve sine interesser i alle deler av verden.
Grønland mindre viktig for USA
Østhagen sa det tok lang tid før USA oppdaget at landet er en arktisk stat, selv om Alaska har 90 % av sine inntekter fra olje og gass. Det var ikke minst Alaska president Trump siktet til da han formulerte slagordet «Drill, baby, drill».
Østhagen ga flere begrunnelser for å redusere betydningen av Trumps ønske om å eie Grønland. USA har allerede en militærbase der, og kan lett opprette flere. Dessuten er Norge, Finland og områdene utenfor disse landene militært sett mye viktigere enn Grønland. Og for Kina ligger Grønland for langt unna.
Videre mangler infrastruktur til å utvinne oljeressursene på Grønland på en lønnsom måte. Og Grønland er ikke interessant for shipping fordi det ikke er mulig å bygge ut Nordvestpassasjen.
Svalbard under press
Russlands økende satsing på atomvåpen på Kola og ubåter i Arktis, er et enormt sikkerhetspolitisk problem for Norge, sa Østhagen. Det er fra Kola det er lettest for russerne å ramme østkysten av USA med missiler. Ubåtene er beskyttet av isen og nyter godt av at det ikke er militærbaser på Svalbard.
Østhagen mente Svalbard kommer under et sterkere press jo mer den internasjonale situasjonen tilspisser seg. Det er en fare for at norsk suverenitet over Svalbard kan bi undergravet over tid. Ved en eventuell militær eskalering i nord kan Russland ønske å få kontroll med Svalbard før NATO får det. Svalbardtraktaten hindrer Norge fra å bygge baser på øygruppa, men det kan være mulig med større militært nærvær i havområdet rundt, antydet Østhagen.
Søringer forstår for lite
Avslutningsvis mente bodøværingen Østhagen at altfor få søringer forstår hvor viktig Nordområdene er, og hvor utsatt dette området er for mulig hybrid krigføring. «Det er synd at det måtte til en Donald Trump før vi for alvor begynte å snakke om Arktis, sa forskningslederen.
