Norske myndigheter har de siste årene satset betydelige midler til Økokrim, som skal være en spydspiss i kampen mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Det gikk fram av forelesningen Økokrim-sjef Pål Lønseth holdt for FSU 14. oktober.
Økokrim har hatt en budsjettvekst på 80 prosent de siste to årene, og har i dette tidsrommet økt antall ansatte fra 180 til 330. Det har også vært en betydelig økning i satsingen på moderne teknologi som del av kampen mot økonomiske forbrytelser, og det er satset spesielt på antikorrupsjon. Alt dette skyldes at kriminalitetstrusselen endrer seg raskere i dag enn noen gang tidligere, sa Lønseth.
Samarbeid med øvrig politi
Men det har ikke alltid vært slik. Da Økokrim ble etablert i 1989, var etterforskningen og straffeforfølgelsen av økonomisk kriminalitet langt fra tilfredsstillende. Manglende kapasitet i politiet rammet tilliten til hele rettspleien fordi de mest ressurssterke forbryterne gikk fri.
Fra starten av var Økokrims viktigste oppgaver å bekjempe korrupsjon, skattesvik og momssvindel, hindre innsidehandel, sikre tilliten til finansmarkedene og sørge for like konkurransevilkår i næringslivet. For å løse disse oppgavene var og er det nødvendig å samarbeide med andre politienheter som bekjemper organisert kriminalitet.
Det øvrige politiet kan mye om for eksempel narkotika, menneskehandel og våpenhandel. Økokrim er gode på korrupsjon, hvitvasking og kriminelle investeringer. Det er også viktig for Økokrim å samarbeide med ulike tilsynsmyndigheter.
Høy juridisk og teknologisk kompetanse
At Økokrim også har fått ansvaret for å bekjempe miljøkriminalitet, henger sammen med at nesten alle forbrytelser av denne typen er økonomisk begrunnet. Det kan for eksempel bli for kostbart å behandle avfall på lovlig vis eller begrense fiske til de kvotene som er tildelt.
Økokrim er både en politienhet og et statsadvokatembete. Dette skyldes at Økokrim har behov for høy juridisk kompetanse. Det er langt flere jurister og færre med politiutdanning i Økokrim enn i andre politienheter og distrikter. Blant de ansatte i Økokrim finner vi også dataeksperter og andre teknologer, samt fysikere, kjemikere og biologer. Ofte er tverrfaglige team nødvendig for å løse oppgavene. Slik tverrfaglig ekspertise har gitt gode resultater i kampen mot skattesvik. Og det er viktig for Økokrim å følge pengesporene og være i stand til å inndra fortjeneste på økonomisk kriminalitet.
Digital svindel
Økokrim kan ikke kan nøye seg med etterforskning og straffeforfølgelse. Det forebyggende arbeidet blir viktigere. –Det er billigere å forebygge enn å etterforske, sa Lønseth.
I korrupsjonssaker gjør de som bestikker og de som mottar bestikkelser, sitt ytterste for ikke å bli oppdaget. Derfor må Økokrim lete etter sårbarhetene i samfunnet. Et typisk eksempel på denne sårbarheten er digital svindel. Da samarbeider Økokrim med Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (NKOM) og teleoperatørene. På en uke i desember 2024 stoppet operatørene 500 svindelanrop i sekundet – de fleste i form av sms-er. Slike sms-er kan bli vanskeligere å avsløre etter hvert som kunstig intelligens tas i bruk for å språkvaske dem.
For mange henleggelse
Lønseth innrømmet at altfor mange anmeldelser på økonomiske forbrytelser blir henlagt i politidistriktene. De må prioritere drap, voldtekter og forbrytelser mot barn. Ofte er det forholdsvis små beløp i saker som henlegges, men til sammen dreier det seg om store summer.
Internasjonalt er det en negativ utvikling når det gjelder økonomisk kriminalitet. 70 prosent av organiserte kriminelle nettverk i Europa bruker korrupsjon som virkemiddel. Gjennom å blande hvite og svarte penger blir det lettere å skjule de svarte, sa Lønseth.
Ikke svenske tilstander
Han slo fast at vi ikke har svenske tilstander i Norge, men at utviklingen er negativ også her til lands. I Sverige er for eksempel enkelte kommuner fullstendig infisert av korrupsjon. Økokrim skal gjøre sitt ytterste for at noe slikt ikke skal skje i Norge, sa Lønseth.
