Stortingvalget 2025 førte til en betydelig forandring av det politiske terrenget i Norge, sa pensjonert politisk kommentator Håvard Narum på FSUs forelesning om valget dagen derpå 9. september.
Den rødgrønne seieren gir Arbeiderpartiet mulighet til å fortsette sin mindretallsregjering. Men regjeringen trenger støtte fra fire partier i stedet for to for å få vedtatt et statsbudsjett i Stortinget. Det innebærer fare for budsjettkaos, sa Narum.
Han mente også at Frps store fremgang, Høyres kraftige tilbakegang og Venstre under sperregrensen kan innebære et sammenbrudd for det tradisjonelle borgerlige samarbeidet, som har gitt grunnlag for de borgerlige regjeringer landet har hatt de siste 60 årene.
Ap og Frp tjente på hverandre
Narum mente at Ap og Frp hadde lykkes godt på å fremstille hverandre som hovedmotstandere i valgkampen, mens Høyre og Venstre tapte på dette. Det ble for mye oppmerksomhet om formuesskatten. Da tjente Frp på å ville avvikle skatten, mens Høyre tapte på en modell som var vanskelig å forklare. Næringslivet satset som aldri før i denne valgkampen, men fikk lite igjen, sa Narum.
Ap vant på å regjere alene de siste månedene før valget. Da Sp gikk ut av regjeringen og Jens Stoltenberg kom inn som finansminister, steg partiet raskt på meningsmålingene. Aps snuoperasjon ble en stor seier for statsminister Jonas Gahr Støre, som var under sterkt press fra sine egne rundt årsskiftet. Ap gjorde et godt valg over hele landet, og tjente antagelig på at folk flest nå har forventninger om mer penger i lommeboken.
Frp gjorde sitt beste valg noen gang og doblet sin oppslutning fra valget i 2021. Partiet hentet protestvelgere fra Sp og tidligere høyrevelgere som oppfattet Frp som tydeligere i skatte- og avgiftspolitikken. I valgkampen prioriterte Frp seg selv fremfor det borgerlige samarbeidet, og angrep blant annet Høyre for å ligne for mye på Ap. Narum trodde også at Frp lyktes godt med sine argumenter om sløsing med offentlige midler.
Taperne Høyre og Sp
Fra å bli landets største parti ved lokalvalget i 2023 gikk Høyre så mye tilbake at partiet gjorde sitt dårligste valg siden 2005. Narum mente at partileder Erna Solberg hadde et poeng når hun sa at Høyre havnet i en skvis mellom Ap og Frp, men la til at Solberg selv må ta sin del av ansvaret for valgnederlaget. Hun kunne ikke lenger satse på tilliten fra statsministerperioden. Derfor burde hun kanskje gått av etter aksjeskandalen med ektemannen Sindre Finnes i 2023, men det var ikke stemning for det i Høyre på det tidspunkt.
Sp ble en enda større taper enn Høyre ved dette valget. Partiet havnet i skyggenes dal, og tapte ytterligere oppslutning, etter å ha gått ut av regjeringen. Nå er Sp kommet i en vippeposisjon, og spørsmålet reises om partiet kan skifte side i blokkpolitikken. Det kommer ikke til å skje så lenge Trygve Slagsvold er partileder, mente Narum.
Sperregrensepartiene
Miljøpartiet De Grønne kom over sperregrensen for første gang ved dette valget. Det skyldtes i stor grad taktisk stemmegivning. I valgkampen oppfordret partileder Arild Hermstad velgere som ønsket å beholde Støre som statsminister, til å stemme MDG.
Kristelig Folkeparti kom tilbake over sperregrensen ved dette valget. Partileder Dag Inge Ulstein la partiets kurs i en mer verdikonservativ og familieorientert retning. Han plasserte partiet mellom Frp og Høyre og vant antagelig velgere på det.
At Venstre igjen havnet under sperregrensen, skyldte delvis at potensielle Venstre-velgere ikke ønsket å bidra til at Frp-leder Sylvi Listhaug kunne bli statsminister. Bedre ble det ikke av at Venstre scoret lavt hos velgerne på saker de var mest opptatt som for eksempel sosiale forskjeller og økonomisk politikk. Hverken EU, Ukraina eller skole- og utdanning var blant velgernes viktigste saker foran dette valget.
Rødgrønne problemsaker
Narum listet opp en del problemsaker som de rødgrønne partiene vil møte i Stortinget.
Skatter og avgifter: Ap og Sp mot SV, Rødt og MDG.
Klima: MDG, delvis støttet av SV og Rødt på den ene siden og Sp på den andre. Ap midt i mellom.
EØS: Ap og MDG mot Sp, SV og Rødt.
Oljepolitikk Ap og Sp mot SV, Rødt og MDG. MDG ønsker sluttdato for oljeutvinning.
Velferdspolitikk og tannhelse: Rødt, SV og MDG ønsker å bruke mer penger enn de andre partiene.
Oljefondet og Israel: Ap og Sp mot SV, Rødt og MDFG.
De fem partiene er enige om å beholde Ap-regjeringen. Da spørs det om dette felles ønsket er nok til å bringe fram enighet i budsjettpolitikken. I enkelte andre saker kan det ligge an til forlik over blokkgrensen.
Frp og borgerlig samarbeid
Hvordan opposisjonen vil te seg i det nye Stortinget avhenger mye av hvilken strategi Frp velger. Partiet får 48 mandater mens Høyre, KrF og Venstre får 34 til sammen. Det medfører at tyngdepunktet ligger hos Frp, noe som ikke lover godt for borgerlig samarbeid dersom partiet fortsetter solospillet som preget valgkampen. Men det gjenstår å se.