Dette var det dystre hovedbudskapet da professor Hilde Henriksen Waage foreleste for et meget godt besøkt medlemsmøte i nytt lokale i Varmesentralen 14. mai.
Waage har arbeidet med konfliktene i Midtøsten gjennom hele sin akademiske løpebane, og har i de siste tiårene hatt flere forsknings- og studieopphold i området. Hennes gjennomgang av hvorfor det ikke blir fred mellom Israel og palestinere, ble en realistisk påminnelse om bakgrunnen for den kanskje mest fastlåste konflikten i verden de siste 75 årene.
Sterke følelser, svak kunnskap
Hun påpekte at følelsene ofte er sterkere enn kunnskapene i det norske folk når det gjelder konflikten mellom Israel og palestinerne. Vi holder for ofte fast ved mytene om konflikten i stedet for å lete etter årsakene.
Fram til 1970-tallet ble Norge regnet som en nær venn av Israel, ikke minst på grunn av nære forbindelser mellom Arbeiderpartiet og dets israelske søsterparti. Tidligere Likud-statsminister Yitzhak Shamir ble rasende da Waage påpekte dette under samtale i forbindelse med ett av hennes forskningsoppdrag i Midtøsten. Shamir mente det ville være en passende jobb for Norge å få palestinerne til å forstå at de må flytte fra israelsk jord.
Alt er blitt verre
I løpet av de tretti årene som har gått siden Oslo-avtalen ble inngått, har man snakket om en fredsprosess som i praksis ikke har eksistert. I stedet er alt blitt mye verre.
Fra Israel ble en egen stat i 1948 har USA vært landets nærmeste allierte. Men israelske regjeringssjefer har helt fra Golda Meir fram til i dag sagt at Israel gjerne tar imot våpen og penger fra USA, men overser de rådene amerikanske toppolitikere fra tid til annen gir om hvilken politikk Israel bør føre.
Palestinsk stat – død under fødselen
Waage sa det er lett å se hvem som er den ene parten i konflikten – Israel, verdens femte største militærmakt. Palestinerne er mye vanskeligere å definere. Den palestinske staten som ble vedtatt av FN i 1947, døde under fødselen, og har aldri gjenoppstått. FN vedtar hvert år at palestinerne har rett til å vende tilbake til eget land, men virkeligheten er at seks millioner palestinere ikke har noe sted å gjøre av seg.
Og palestinerne er så splittet innbyrdes at det snart er behov for en en egen fredsprosess for å få palestinere til å snakke med palestinere.
Manglende demokratisk sinnelag
Det er også en illusjon å tro at det er et godt forhold mellom palestinerne og andre arabere. Waage karakteriserte den arabiske liga som kanskje det største supperådet i internasjonal politikk.
Hun fremhevet også at hverken palestinere eller arabere er utstyrt med demokratisk sinnelag. Fatah vil for eksempel ikke ha noe valg på Vestbredden fordi de regner med å tape. Og Hamas er så kyniske at de gjennomførte sin desperate terroraksjon mot Israel 7. oktober i fjor selv om de måtte vite hva konsekvensene ville bli for deres egen befolkning.
Rasistisk regjering
Waage sa at den sittende Netanyahu-regjeringen er den mest rasistiske regjering Israel har hatt. Partiet Jødisk Makt, som er det mest ytterliggående i regjeringen, har et voldsomt grep på Netanyahu. Hvis ikke han kan fortsette som statsminister, risikerer han å havne i fengsel for korrupsjon.
I dag er det ingen i Israel som demonstrerer for fred med palestinerne. Det er også en av mange forklaringer på at en tostatsløsning eller egen palestinsk stat synes å være fjernere enn noen gang.
Et lite håp?
Det eneste lille håpet kan ligge i USA og Europa synes situasjonen er så ille at den ikke kan fortsette. Det kan tross alt være grenser for hvor mange ganger de vil bidra til å gjenoppbygge Gazastripen for at Israel skal bombe på nytt.
Waage utelukket ikke at Israel etter hvert vil få problemer med både penger og våpen fra Vesten. Kanskje kan det være en løsning å innsette en stor flernasjonal styrke i Gaza, men styrken må i så fall ikke være i FN-regi. For Israel hater alt som har med FN å gjøre.
