Dette var en av konklusjonene i førsteamanuensis Hilde Restads forelesning om mellomvalget i USA på FSUs medlemsmøte 27. oktober.
Restad sa at USA først fikk et liberalt demokrati ved valgloven av 1965, som sikret at alle borgere skulle ha reell stemmerett. Denne loven er nå i praksis betydelig svekket. Justisdepartementet har for eksempel ikke lenger myndighet til å kontrollere om enkelte delstater hindrer velgere fra å stemme. Og det blir gjort forsøk på gjøre det vanskelig å registrere seg som velger.
President uten flest stemmer
Den manglende representativitet illustreres blant annet ved at velgerne stemmer på valgmenn som i sin tur velger president. Dette gjør at presidenter kan bli valgt selv om de ikke har flest stemmer i befolkningen. I nyere tid har bare to republikanske presidenter, George Bush i 1988 og Donald Trump i 2024, fått flere stemmer enn sine demokratiske motkandidater.
Valgkampen foran mellomvalget 3. november bærer sterkt preg av president Trumps synkende popularitet. 61 prosent av velgerne sier de misliker presidenten, mens bare 37 prosent sier seg fornøyd. Dette er historisk dårlige tall for en president foran et kongressvalg. Likevel godtar ikke Trump å holde seg i bakgrunnen, men deltar på en rekke republikanske valgmøter.
Nye valgdistrikter
I USA er det en tradisjon for at guvernører kan tegne om valgdistrikter i sine delstater i forsøk på å favorisere eget parti. Vanligvis skjer dette bare hvert tiende år – etter folketellinger.
Foran årets valg oppfordret likevel Trump guvernøren i Texas til å tegne valgkartet på nytt for å gjøre det lettere for Republikanerne å vinne seter i Representantenes Hus. Dette førte til at guvernøren i California gjorde det samme for å øke Demokratenes muligheter i denne staten. Mange andre stater har fulgt deres eksempel.
Dette har bidratt til at valget blir spennende i langt færre valgdistrikter enn tidligere. Restad antydet at valgresultatet er gitt i over 400 av de 435 distriktene som sender kandidater til Representantens Hus.
Demokratene favoritter i Huset
Demokratene har historisk gode meningsmålinger i høst, men valgordningen kan gjøre at valgresultatet ikke blir så bra. Likevel er Demokratene favoritter til å sike flertall i Huset. De mangler bare fire mandater på det nå.
I Senatet blir det noe vanskeligere å vinne flertall. Der må Demokratene beholde sine mandater i Georgia, Michigan, Minnesota og New Hampshire, og de må i tillegg erobre fire ny stater. Blant dem er Texas, som lenge har vært en solid republikansk stat, men der den demokratiske kandidaten har ledet på målingene i hele høst.
Mistillit til valgsystemet
Restad sa at Trump og hans tilhengere i MAGA-bevegelsen kan forsøke å trikse med valget for å vinne. Hun minnet om stormen mot Kongressen i januar 2021, som hun kalte forsøk på regelrett statskupp, og at Trump har sagt at hvis han taper for Demokratene, er det fordi Demokratene har fusket.
Slike forsøk på å så mistillit til valgsystemet kan øke faren for at republikanske medlemmer av valgkommisjonene i enkelte delstater nekter å godta et resultat som ikke går i deres favør.
Restad stilte til slutt spørsmålet om USA kan havne i en dyp grunnlovskrise hvis Demokratene vinner mellomvalget med en ikke altfor stor margin.
