Gutta på Skauen besøkte FSU for tredje gang 22. oktober, nå med en superfestlig gjennomgang av revyteateret Chat Noirs første 50 år.
Fra grunnleggerparet Bokken Lasson og Wilhelm Dybwads vise om mannen som hengte seg, i 1912, til den rørende visen om Enerhaugen med tekst av Alfred Næss i 1960 fremførte den glade trioen høydepunkter i norsk revykunst i mellomkrigstiden, under krigen og de første etterkrigsårene.
Revystjerner og deres forfattere
Vi fikk gjenoppfrisket kjennskapet med ledende revystjerner som Victor Bernau, Einar Rose, Kari Diesen, Arvid Nilssen, Lalla Carlsen, Leif Juster og Rolf Just Nilsen. Og vi fikk gjenhør med tekster av Wilhelm Dybwad, Per Kvist, Arne Svendsen, Finn Bø, Arild Feldborg, Otto Nielsen og Alfred Næss.
Frontfigur i Gutta på skauen, Per Vollestad, fortalte episoder fra Chat Noirs fargerike historie for eksempel hvorfor revyforfatter Per Kvist tok eget kunstnernavn. Han var sønn av biskop Vilhelm Wexelsen, og ville skåne faren fra å bli forbundet med revyteateret.
Fra sensur til suksess
Chat Noir ble utsatt for tysk sensur allerede i august 1939, åtte måneder før krigen kom til Norge. Årsaken var Einar Roses Hitlerparodi «Slik en bursdag hver dag». Fra januar 1942 måtte alle tekster forhåndsgodkjennes av sensurmyndigheten Statens Teaterdirektorat.
Da var det ikke underlig at Vollestad karakteriserte Lalla Carlsens fremføring av Finn Bøs tekst «Norge i rødt, hvitt og blått» i mai 1945 som den største suksessen i Chat Noirs historie. Den første fremføringen skjedde allerede 7. mai – dagen før Tysklands offisielle kapitulasjon.
Opera og allsang
Gutta på Skauen rammet inn forestillingen med tidligere operasanger Vollestads eminente versjon av Rolf Just Nilsens «Operasangeren» fra 1958 med tekst av Arild Feldborg. Og feststunden ble avsluttet med at forsamlingen ble invitert med på allsang i «Nå går det rett på dunken» – tekst og musikk av Einar Schanke, teatersjef på Chat Noir ved 50-årsjubileet i 1962.
