Hege Duckert er den norske journalisten og forfatteren som har spesialisert seg mest på norsk kvinnebevegelses historie. I 2021 ga hun ut boken «Norsk kvinnehistorie på 200 sider» og i fjor kom biografien «Katti Anker Møller – å bestemme over livet.»
Landsloven hadde flere steder radikale og kristent inspirerte innslag. De fattiges stilling ble styrket og loven hadde en klar oppmerksomhet mot kvinners rolle, ikke minst ved ekteskapsinngåelse.
Inga Bejer Engh, barneombud fra august 2018, vil fortelle om sine vurderinger av barns oppvekstvilkår og situasjonen i vårt land. Bejer Engh er tidligere tingrettsdommer og statsadvokat. I sistnevnte rolle var hun en av aktorene i straffesaken mot Anders Behring Breivik.
Siden begynnelsen av 1990-tallet har Norge bidratt som tredjepart i en rekke internasjonale fredsprosesser. Norges første meglingsoppdrag etter den kalde krigen fant sted i Guatemala, men det er den berømte Oslo-avtalen mellom Israel og palestinerne som markerte det store gjennombruddet for norsk fredsmekling. Etter dette fulgte en rekke meglingsforsøk. Prosessen i Sri Lanka på 2000-tallet endte fatalt, mens prosessen i Colombia noen år senere resulterte i en historisk fredsavtale. Parallelt med meglingsoppdragene har fredsdiplomatiets innretning forandret seg. Det har blitt institusjonalisert og profesjonalisert. Samtidig ligger motivasjonen bak engasjementet fast.
Dette fredsengasjementet, i overivrige øyeblikk omtalt som kroneksemplet på Norge som «humanitær stormakt», reiser to sett av spørsmål.
Det første settet av spørsmål dreier seg om historiske årsaker. Hvordan kan det ha seg at det på 1990-tallet ble opplevd som selvsagt og riktig at Norge skulle engasjere seg i fredsprosesser i land langt borte, og at det raskt ble vanlig å referere til en norsk fredstradisjon? Var det, som Dagbladet hevdet så lang tilbake som i 1896, slik at nordmenn var og er «naturlige og fødte Fredsvenner»? Om så ikke, hvorfor ble fredssaken så viktig i norsk utenrikspolitikk rundt 1900 og hvordan ble fredstanken videreført under skiftende utenrikspolitiske omstendigheter?
Det andre settet av spørsmål dreier seg mer konkret om de siste tårenes fredsengasjement. Hvordan har Norge fått nøkkelroller i alle disse fredsforhandlingsprosessene? Hva er det Norge forsøker å bidra med, hvor bra har det egentlig gått, og hvilke lærdommer kan vi egentlig trekke etter tretti år med norsk fredsinnsats?
Vi får besøk av statsforvalter Knut Storberget som ledet Forvarskommisjonen. Denne vurderte sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer for Norge i et 10-20 års perspektiv, og det er således et meget aktuelt tema Storberget skal foredra om.
Odd Einar Dørum har gjennom mer enn femti år vært en av Venstres og de liberale verdiers fremste talsmenn i norsk politikk. Få dager før han fyller 80 år, kommer Dørum til FSU for å tenke høyt om hvordan det står til med de liberale verdiene i dagens samfunn.
Sven Ole Fagernes vil beskrive Norges rolle og ansvar på Svalbard, hvilke muligheter og hvilke utfordringer vi står i som nasjon.
Etterretningsorganisasjonen XU spilte en avgjørende rolle i norsk motstandsbevegelse under annen verdenskrig. Men fordi alle som deltok i XU, ble avkrevet taushetsløfte også etter krigen var slutt, ble det meste av virksomheten der ukjent for ettertiden.
Tidligere partisekretær og stortingsrepresentant Martin Kolberg er blitt karakterisert som «Arbeiderpartiet på to bein».